Flere hundre stemmer i monumental harmoni. Bli med på seson gens heftigste konsertopplevelse!
Dirigent: Marius Astrup Thoresen
O Fortuna!’ – Det overveldende åpningen i Carl Orffs veldige kan tate Carmina Burana \;er en av musikkhistoriens mektigste og mest berømte åpningssekvenser. Bli med på sesongens heftigste konsertop plevelse når Bislett guttekor med venner inntar Fagerborg kirke i en musi kalsk feiring av lykken\, lysten og livet! \;
Når Oslo Filharmo nien arrangerte konserten sa de følgende: O Fortuna\, du verdens herskeri nne\, du ustadige\, skånselsløse\, deg vi alltid håper på\, men aldri kan stole på. Du som gir den høyeste lykke\, men som like fort tar den i fra oss igjen.
Slik begynner Carmina Burana\, som en samstemt klage over menneskets utsatthet. Og slik slutter Carmina Burana\, med nøyaktig de samme ordene\, med nøyaktig den samme musikken. Menneskene er låst i en evig runddans av uforutsigbar glede og sorg. Å dele disse betingelsene \, synge dem ut og feire når lykkehjulet tar oss med oppover\, er et av f ellesskapets eldste ritualer.
I 1934 ble Carl Orff (1895-1982) kjent med en 1800-tallsutgave av middelaldermanuskriptet ‘Carmina Burana’\, og etter å ha fått hjelp av vennen Michel Hofmann til å velge ut tekst er til en libretto\, begynte han å komponere en storslått scenisk kantat e med samme navn. Teksten er på latin – med enkelte innslag av middelh øytysk – og er en serie refleksjoner over livets gleder\, lyster og fri stelser og hvordan lykken (Fru Fortuna) styrer verdens gang.
Orff bl e inspirert av melodiske vendinger i musikk fra 1500-tallet\, og tonesprå ket kan utvilsomt gi assosiasjoner til både verdslig dansemusikk og sakra le stilidealer fra denne tiden. Enda mer iørefallende er Orffs karakteris ke og direkte uttrykksmåte. Musikken minner lite om den komplekse moderni stiske musikken som preget første halvdel av 1900-tallet. I stedet bruker Orff orkesteret og koret på en usedvanlig effektiv måte for å oppnå m est mulig kraft og spetakkel. Både det rytmiske drivet og den fargesprake nde orkestreringen kan minne om Stravinskijs tidlige orkesterverker\, men i Orffs hender blir resultatet nærmest filmatisk.
Åpningskoret ‘ O Fortuna’ er verkets desidert mest berømte del og en av den klassiske orkestermusikkens aller største ‘hits’. Nummeret har en mystisk kraft og et dramatisk uttrykk som kunne gått rett inn ‘Ringenes herre’ ell er lignende episke storfilmer. Så har nettopp denne delen av Carmina Burana \;også blitt brukt og misbrukt i hundrevis av filmer\, TV -serier\, reklamer\, dataspill og mange andre populærkulturelle sammenhen ger. En av de mest kjente er kanskje sekvensen fra filmen ‘The Doors’ (1991) der ‘O Fortuna’ brukes for å illustrere lederskikkelsen i band et og hans stoffmisbruk. \;
Carmina Burana \;har vært umåtelig populær helt siden den spektakulære urfremføringe n i Frankfurt i 1937\, og selv ikke nazistenes klamme omfavnelse av verket på 1930- og 1940-tallet kunne rokke ved dets popularitet. Også etter kr igen ble det fremført over hele verden til stor jubel fra et større publ ikum enn den klassiske orkestermusikken vanligvis klarte å nå. Dette er musikk som treffer som en knyttneve i magen – uavhengig av om du liker r ock\, pop\, klassisk\, EDM eller heavy metal.
\n\nBoletos: https://bisl ettguttekor.ticketco.events/no/nb/e/carmina_burana URL;VALUE=URI:https://360exp.net/events/265ac603-e325-4420-a21f-59919aa68fa a STATUS:CONFIRMED END:VEVENT END:VCALENDAR