Distraherte lesere: Hvordan holder vi på leserne?

<p dir="ltr">Det blir sagt at det viktigste er at barn og unge leser, uansett hva. Er det riktig? Sosiale medier påvirker barnebøker – hvordan man tenker om og markedsfører dem, men også hvordan de blir skrevet. Barn og unge vokser opp i en medievirkelighet der oppmerksomhet er en knapp ressurs. Vi ser tendenser til at forfattere og forlag tilpasser seg: kapitlene blir kortere, språket mer muntlig, handlingen starter på side én. Samtidig ser vi sterk motstand mot denne utviklingen fra de som mener litteraturen må bevare dybde, kompleksitet og stillhet – de som ikke vil akseptere den nye verdensordenen.&nbsp;</p><p dir="ltr"><br></p><p dir="ltr">Debatten på universitetene for tiden er interessant: Har studentene mistet evnen til å lese en hel bok, sammenhengende? Hva kan vi i så fall forvente av de yngste leserne? Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å tilpasse oss? Hvor går grensen mellom fordumming og tilgjengeliggjøring? I panelet: leder av NBU <strong>Alexander Løken</strong>, forlagsredaktør i Vigmostad &amp; Bjørke <strong>Johanne Hille-Walle</strong>, kritiker og barne- og ungdomslitteraturforsker ved HVL <strong>Ahmed Akef Khateeb</strong>, forfatter <strong>Ingelin Røssland</strong> og moderator <strong>Guri Fjeldberg</strong>.</p><p dir="ltr"><br></p><p dir="ltr"><strong>150/120/60,–</strong></p><p dir="ltr"><em>I</em><em>llustrasjon: Édouard Vuillard: Enfants lisant via Wikimedia Commons&nbsp;</em></p><p dir="ltr"><em>Foto: Moment Studio,</em>&nbsp;</p>